Fastelavn faller 47 dager før påskedag og markerer starten på fastetiden i kristen tradisjon. I Norge er fastelavn mest kjent for fastelavnsboller (boller med krem og mandler) og utkledd barn som går «bøssebæring».
Fastelavn 2022 faller på tirsdag 1. mars i uke 9. Dagen er en merkedag i den norske kalenderen, men er ikke en offentlig fridag.
Mars markerer overgangen fra vinter til vår i Norge, og er en måned med store endringer i dagslys og temperatur. Sommertiden starter siste søndag i mars når klokken stilles en time frem, noe som gir lysere kvelder. Dagene blir merkbart lengre – fra rundt 10 timer dagslys i begynnelsen til over 13 timer ved månedens slutt. Påsken kan falle i mars, og mange nordmenn planlegger påskeferie i fjellet med skiturer, appelsiner og Kvikk Lunsj. Snøen begynner å smelte i lavlandet, og de første vårblomstene som krokus og snøklokker dukker opp. Temperaturen stiger gradvis fra rundt null til 5-10 grader i Sør-Norge, og vårtrekkfuglene begynner å ankomme.
Andre helligdager og merkedager i samme periode: Kong Haralds fødselsdag (21. februar).
Fastelavn er en gammel nordisk feiring som har sine røtter tilbake til middelalderen. Opprinnelig var Fastelavn en feiring like før den katolske fasten, en periode med avholdenhet og bot. I Norge fikk Fastelavn særlig rot i byene, der den ble feiret med utkleding, maskeradeball, sang og dans. Selv om den opprinnelige religiøse betydningen har blitt svekket over tid, er Fastelavn fortsatt en tradisjonell merkedag i Norge. Feiringen markerer at vinteren er på hell og at våren nærmer seg. Ordet 'fastelavn' kommer fra det tyske 'Fastnacht', som betyr 'faste-kveld', og henviser til den katolske tradisjonen med å spise seg mett før fasten. I Norge ble Fastelavn raskt assosiert med utkleding, spising av fastelavnsboller og andre lystbetonte aktiviteter. Slik har Fastelavn bevart sin posisjon som en folkelig fest og en viktig del av den norske kalenderen.
Fastelavn er i særlig grad knyttet til tradisjonen med fastelavnsris og fastelavnsboller. Fastelavnsris er dekorerte, buede pinner som brukes til å 'slå' eller 'piske' hverandre lett på ryggen eller skuldrene, som en lek og en spøk. Denne skikken skal være en rest av et fruktbarhetsrituale. Fastelavnsboller er en annen uunnværlig del av feiringen. De søte bollene, gjerne fylt med krem og dekorert med sukkerglasur, spises med stor glede av både barn og voksne. I tillegg er utkleding og maskerade svært vanlig, særlig blant barn. De kler seg gjerne ut som eventyrfigurer, superheltene eller andre populære karakterer. Mange steder i Norge arrangeres det fastelavnsball, med musikk, dans og moro. Fastelavn handler om å feire at vinteren snart er over og at våren er på vei.
Fastelavn feires alltid på en søndag, i uka før den katolske fastetiden starter. Det er ingen offisiell fridag, men mange familier og barn har gjerne fridag eller halv fridag for å feire. De fleste butikker, dagligvareforretninger og offentlige virksomheter har normal åpningstid. Mange aktiviteter og arrangementer knyttet til Fastelavn finner sted i helga rundt selve feiringen.
Fastelavn 2022 faller på tirsdag 1. mars 2022. Dagen er i uke 9 i mars.
Nei, Fastelavn er ikke en offentlig fridag i Norge. Det er en merkedag, men de fleste har vanlig arbeidsdag.
Fastelavn 2022 faller i uke 9. Denne uken går fra mandag til søndag ifølge ISO 8601-standarden som brukes i Norge.
Fastelavn faller på 1. mars hvert år og er dermed ikke en bevegelig helligdag. Ukedagen varierer imidlertid fra år til år.
Fastelavn faller 47 dager før påskedag og markerer starten på fastetiden i kristen tradisjon. I Norge er fastelavn mest kjent for fastelavnsboller (boller med krem og mandler) og utkledd barn som går «bøssebæring». Dagen er ikke en offentlig fridag.
I 2023 faller Fastelavn på tirsdag 21. februar (uke 8).