Fastelavn er en gammel nordisk feiring som har sine røtter tilbake til middelalderen. Opprinnelig var Fastelavn en feiring like før den katolske fasten, en periode med avholdenhet og bot. I Norge fikk Fastelavn særlig rot i byene, der den ble feiret med utkleding, maskeradeball, sang og dans. Selv om den opprinnelige religiøse betydningen har blitt svekket over tid, er Fastelavn fortsatt en tradisjonell merkedag i Norge. Feiringen markerer at vinteren er på hell og at våren nærmer seg. Ordet 'fastelavn' kommer fra det tyske 'Fastnacht', som betyr 'faste-kveld', og henviser til den katolske tradisjonen med å spise seg mett før fasten. I Norge ble Fastelavn raskt assosiert med utkleding, spising av fastelavnsboller og andre lystbetonte aktiviteter. Slik har Fastelavn bevart sin posisjon som en folkelig fest og en viktig del av den norske kalenderen.

Fastelavn er i særlig grad knyttet til tradisjonen med fastelavnsris og fastelavnsboller. Fastelavnsris er dekorerte, buede pinner som brukes til å 'slå' eller 'piske' hverandre lett på ryggen eller skuldrene, som en lek og en spøk. Denne skikken skal være en rest av et fruktbarhetsrituale. Fastelavnsboller er en annen uunnværlig del av feiringen. De søte bollene, gjerne fylt med krem og dekorert med sukkerglasur, spises med stor glede av både barn og voksne. I tillegg er utkleding og maskerade svært vanlig, særlig blant barn. De kler seg gjerne ut som eventyrfigurer, superheltene eller andre populære karakterer. Mange steder i Norge arrangeres det fastelavnsball, med musikk, dans og moro. Fastelavn handler om å feire at vinteren snart er over og at våren er på vei.

Fastelavn feires alltid på en søndag, i uka før den katolske fastetiden starter. Det er ingen offisiell fridag, men mange familier og barn har gjerne fridag eller halv fridag for å feire. De fleste butikker, dagligvareforretninger og offentlige virksomheter har normal åpningstid. Mange aktiviteter og arrangementer knyttet til Fastelavn finner sted i helga rundt selve feiringen.

• I enkelte norske bygder var det tradisjon at voksne menn kledde seg ut som 'fastelavnsrifter' og gikk fra dør til dør og innkrevde gaver.
• Det var vanlig at kvinner og unge jenter gjemte seg bort på fastelavn, for å unngå å bli 'pisket' med fastelavnsris.
• Mange steder var det tradisjon å kaste egg på hverandre under fastelavnsfeiring, noe som ofte førte til litt kaos.
• Opprinnelig ble fastelavnsboller kalt 'fastelavnsboller' fordi de ble spist for å styrke seg før den kommende fasten.