Sankthansaften, også kalt St. Hans-aften eller jonsokaften, er en viktig merkedag i Norge med opprinnelse langt tilbake i tiden. Navnet «Sankthans» kommer av St. Johannes døperen, hvis fødselsdag markeres 24. juni. Tradisjonen med å feire denne dagen stammer trolig fra førkristen, hedensk tid da sommersolverv ble feiret med båltenning og ritualer. Etter at kristendommen ble innført i Norge på 900-tallet, ble hedenskap og førkristne skikker gradvis assimilert inn i den kristne tradisjonen. Sankthansaften fikk derfor en blanding av førkristne og kristne elementer, hvor man feiret både sommersolverv og den kristne helgenen St. Johannes. I katolsk tradisjon ble dagen markert som St. Hans' aften, og denne skikken levde videre også etter reformasjonen. Selve båltenningen og naturfeiringen har dermed en sterk tilknytning til førkristen, norrøn tradisjon, mens den kristne innflytelsen har bidratt til ytterligere symbolikk og tradisjoner knyttet til helgener og kirke.

Å tenne et bål er en av de mest sentrale og ikoniske tradisjonene forbundet med Sankthansaften i Norge. Disse «sankthansbål» tennes gjerne på stranden, ved sjøen eller på høyder i landskapet, og markerer sommersolvervet og overgangen til den lyseste årstiden. Familien og venner samles ofte rundt bålet, og det spises tradisjonell norsk mat som lapskaus, fårikål, kjøttkaker og pølser. Andre vanlige aktiviteter er å synge nasjonalsanger, danse rundt bålet, og i noen områder sendes det også opp fyrverkeri. Mange steder holdes det også konserter, leker og andre kulturelle arrangementer i forbindelse med feiringen. I enkelte bygder har man også bevart skikker som å lage krans av urter og blomster, samt å hoppe over eller gå rundt bålet for å rense seg og få lykke.

Sankthansaften er ikke en offentlig fridag i Norge, men mange bedrifter og butikker holder redusert åpningstid på kvelden. Tradisjonen med sankthansfeiring har imidlertid sterk forankring i den norske kulturen, og mange nordmenn deltar aktivt i arrangerte feiringer eller samles privat med familie og venner. Det er vanlig at kommuner, turistattraksjoner og andre arrangører tilbyr ulike markeringer og aktiviteter på Sankthansaften.

• Sankthansaften regnes som en av de eldste og mest tradisjonsrike merkedagene i Norge, med røtter tilbake til førkristen, norrøn tid.
• Tennes det ikke bål, sier det at sommeren blir kald og grå. Derfor er det viktig å få tent et godt og stort sankthansbal!
• I flere norske bygder samles unge og gamle for å kaste kransen sin på bålet, i håp om å finne den igjen i løpet av det kommende året.
• Den svenske prinsesse Märtha Louise giftet seg på Sankthansaften i 2002 - et tidspunkt som ble valgt for å knytte bryllupet til den nasjonale feiringen.