Lisbet feirer navnedag den 19. november hvert år i den norske navnedagskalenderen. Denne datoen deles med Elisabeth, som også har sin navnedag denne dagen. Navnedagskalenderen i Norge har lange tradisjoner som strekker seg tilbake til middelalderen. Opprinnelig var navnedagene knyttet til helgener i den katolske kirken, men etter reformasjonen ble kalenderen gradvis oppdatert med mer vanlige norske og nordiske navn. Den moderne norske navnedagskalenderen vedlikeholdes av Universitetet i Oslo.

November er en mørk og ofte våt måned i Norge med korte dager – bare 7-8 timer dagslys i Sør-Norge, enda mindre lenger nord. Farsdag feires andre søndag i november, og er en dag for å hedre fedre og farsfigurer. Adventstiden nærmer seg, og julehandelen begynner for alvor i butikkene med juledekorasjoner og -gaver. De første snøfallene kan komme i lavlandet, og i Nord-Norge starter mørketiden der solen ikke stiger over horisonten. Nordmenn begynner å forberede seg til jul med pepperkakebaking, juleverksted, julebord og innkjøp av juletreet. Det er en stille og koselig måned der man vender seg innover mot hjemmets varme.

Å feire navnedag er en gammel skandinavisk tradisjon som fortsatt lever i beste velgående i Norge, Sverige og Finland. Selv om feiringen er mer beskjeden enn en bursdag, er det en fin anledning til å vise at man tenker på noen. En enkel gratulasjon, en blomst eller en hyggelig melding er vanlige måter å markere navnedagen på. Mange nordmenn har navnedagen sin markert i kalenderen og setter pris på å bli husket på denne dagen.